Det er noe med søndager. Ikke fordi de alltid er rolige og perfekte, men fordi de rommer et pusterom – et lite sted hvor hjertet får se tilbake uten å dømme, og kanskje få øye på noe dyrebart midt i det som var.

Denne uka har kanskje vært travel, tung, eller bare helt vanlig. Kanskje du har kjent på press, uro eller utmattelse. Kanskje du har vært glad – men også litt tom. Og kanskje du bare har gjort så godt du kunne. Og vet du – det er mer enn nok.

For tro handler ikke om å være sterk hele tiden. Det handler ikke om å mestre alt. Det handler om å stole på at Gud er sterk for oss. Om å ta ett lite steg, ett pust, og si: “Gud, jeg stoler på at du er med.” Kanskje ingenting så ut til å forandre seg på utsiden – men noe skjer i hjertet vårt når vi går sammen med Gud, også i det minste.

Når vi ser tilbake, ser vi ikke alltid en perfekt uke. Men vi kan kanskje få øye på noe annet: et glimt av nåde. En stille trøst. En påminnelse om at vi ikke var alene.

Jeg var båret – Jeg er båret.

Søndagen trenger ikke store ord. Kanskje bare et lite takk. Et stille ja. Et ønske om å hvile i det som er – og gå videre med vissheten om at du er elsket og båret.

Må du få gå inn i en ny uke med fred i hjertet, og med trygghet i at Gud går foran deg.

God søndag – og en god uke til deg!