«Når vi ser på historien om de vise menn, møter vi ikke bare en fortelling om storslåtte gaver og en reise under en ledestjerne. Vi møter en dypere sannhet om hva det vil si å søke med hjerte og sinn etter noe større enn oss selv«

Ser du nærmere på en julekrybbe, vil du kanskje oppdage noen skikkelser som ikke helt passer inn i de enkle omgivelsene en stall tilbyr: Det er de tre vise menn. Vi er vant til å se dem der, men om du tar deg tid og ser litt nærmere, virker de nokså malplasserte med sine kostbare klær og eksotiske gaver.

Å vi vet egentlig svært lite om dem. Vi vet ikke nøyaktig hvem de var, eller hvor de kom fra. Bibelen kaller dem ganske enkelt «vismenn», en betegnelse som ble brukt om datidens lærde – en blanding av filosofer, forskere og vitenskapsfolk. 

De var antakelig både velstående og høyt utdannede. Selv om vi ikke vet så mye om dem, kan vi lære mye av deres visdom.

«Vise menn» slår seg nemlig ikke til ro med antagelser og tilfeldige gjetninger. Å de vise menn i julehistorien søkte aktivt etter svaret på hvem Jesus var. De ville vite sannheten om Gud!

De spurte seg og fulgte ledestjernen:

«Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.» (Matteus 2,2).

Gud elsker dem som oppriktig leter etter sannheten. Slike mennesker gjør nemlig flere viktige ting:

• De stiller spørsmål!
• De studerer!
• De observerer tekstene med et åpent blikk!

De bruker alle tilgjengelige midler for å finne svar, og de søker Jesus med oppriktig lengsel.

Bibelen forsikrer oss om følgene:

«Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.» (5. Mosebok 4,29).Spekulantene derimot, de elsker å diskutere og argumentere om Guds eksistens uten et ekte ønske om å finne sannheten. De er mer opptatt av selve diskusjonen enn av å være åpne og nysgjerrige. 

Det er slående hvor ofte man møter mennesker som heftig diskuterer Gud helt uten egentlig å være nysgjerrige. De har på forhånd bestemt seg og er mer opptatt av å vinne debatter enn å lære. 

Kanskje handler det om stolthet og en frykt for å gi slipp på egne overbevisninger. De er i alle fall ikke klare for vurdere at sannheten kanskje kan være annerledes enn de trodde.

Den kristne filosofen Blaise Pascal sa imidlertid noe klokt om å venne mennesker om til troen på Gud.

For å vinne mennesker for troen, må man først få dem til å ønske at den er sann, og deretter vise dem at den faktisk er det.

Dette treffer meg, fordi jeg ser at min egen tro ofte har vært mer opptatt av plikt handlinger enn det å lidenskapelig søke etter Gud. Den siste tiden har jeg imidlertid begynt å sette av fast tid til bønn og refleksjon. I denne prosessen har jeg faktisk oppdaget en ny og viktig dimensjon ved troen: Å tro handler om å bli bedre kjent med Gud og hans plan for mitt liv.

For hver bønnestund og refleksjonsøvelse jeg gjennomfører åpner det seg en dør til et nytt og rikere univers. Hver dag avdekker Gud flere og dypere nyanser – en følelse av fred, ny innsikt eller en stille visshet om at jeg er på riktig vei.

Å bruke tid med Gud har for meg vært som å tre inn i et nytt flerdimensjonalt og fargerikt landskap jeg tidligere ikke har tatt meg bryet med å utforske. Denne opplevelsen minner litt om den eventyrlig reisen som beskrives så vakkert i Bøkene om Narnia. 

Gjennom et tilsynelatende vanlig og ganske kjedelig garderobeskap ledes de fire barna inn til en magisk verden. I begynnelsen ser alt kjent og ganske kjedelig ut, men etterhvert så åpenbarer det seg et fantastisk landskap med glitrende lys og en atmosfære fylt av håp og forundring.

Det landskapet Gud har ledet meg inn i, er alt annet enn monotont! Det er levende og sammensatt som skoger med hviskende hemmeligheter, bekker som synger om liv og fjell som kaller meg til å nå høyere opp og videre fremover!

Å nettopp på denne reisen oppdager jeg at det ikke handler om å finne alle svarene med én gang. Det handler heller ikke om å bli en «vellykket og pliktoppfyllende kristen», men om å tørre å gi slipp på kontrollen og la Gud vise vei!